Hercules
Hercules var født ute og foreldrene hans var villkatter. Da vi hentet han hjem til oss, var han sky og redd. Han var full av orm og øremidd, men vi fikk behandlet ham og han ble "frisk som en fisk".
Hercules hadde en utrolig personlighet, han lærte seg å åpne dører og vinduer. Han apporterte som en hund, "snakket" hele tiden og hadde mye humor. Han fikk et trygt og godt hjem hos oss; fylt med kjærlighet, god mat, trygghet, stell og pleie.
Hercules ble dessverre brått revet fra oss, han ble påkjørt og drept, bare 2,5 år gammel. Selv om livet hans ikke ble så langt, så fikk han et fint liv. Vi trøster oss med at det er bedre med et kort og godt liv, enn et langt og fælt liv. Vi savner deg Hercules - du var helt spesiell! Du vil alltid ha en stor plass i våre hjerter....
Gråt ikke
Gråt ikke ved min grav.
Jeg er ikke der.
Jeg er i solens speil på vannet,
jeg er i vindens lek over bølgende kornåkre.
Og når du tidlig en morgen vekkes av fuglekvitter,
så er det min stemme du hører.
Så gråt ikke ved min grav.
For jeg er ikke død.